Kjemiske rør og ventiler er en uunnværlig del av kjemisk produksjon og er bindeleddet mellom ulike typer kjemisk utstyr. Hvordan fungerer de 5 vanligste ventilene i kjemiske rør? Hovedformålet? Hva er ventilene til kjemiske rør og rørdeler? (11 typer rør + 4 typer rørdeler + 11 ventiler) kjemiske rør disse tingene, en full forståelse!
3
11 hovedventiler
Enheten som brukes til å kontrollere væskestrømmen i rørledningen kalles en ventil. Hovedrollene er:
Åpne og lukk rullen – kutt av eller kommuniser med væskestrømmen i rørledningen;
Justering – for å justere væskestrømningshastigheten i rørledningen, strømning;
Struping – væskestrøm gjennom ventilen, noe som resulterer i et stort trykkfall.
Klassifikasjon:
I henhold til ventilens rolle i rørledningen er det forskjellig, og kan deles inn i avstengningsventil (også kjent som kuleventil), gassventil, tilbakeslagsventil, sikkerhetsventil og så videre;
I henhold til de ulike strukturelle formene kan ventiler deles inn i sluseventiler, pluggventiler (ofte kalt Cocker-ventiler), kuleventiler, butterflyventiler, membranventiler, forede ventiler og så videre.
I tillegg, i henhold til produksjonen av forskjellige materialer for ventilen, er den delt inn i ventiler i rustfritt stål, støpt stålventiler, støpejernsventiler, plastventiler, keramiske ventiler og så videre.
Ulike ventilvalg finnes i relevante manualer og eksempler, kun de vanligste ventiltypene presenteres her.
①Skuleventil
På grunn av den enkle strukturen, den er enkel å produsere og vedlikeholde, og er mye brukt i lav- og mellomtrykksrørledninger. Den er installert i ventilstammen under den runde ventilskiven (ventilhodet) og ventilhusets flensdel (ventilsetet) for å oppnå formålet med å kutte væskestrømmen.
Ventilstammen kan justeres ved å løfte ventilåpningsgraden, noe som spiller en viss rolle i reguleringen. Siden ventilens avstengningseffekt er avhengig av ventilhodets og setets kontakttetningsflate, er den ikke egnet for bruk i rørledninger som inneholder faste væskepartikler.
Kuleventiler kan brukes i henhold til mediets egenskaper for å velge passende materiale for ventilhode, sete og skall. Hvis ventilen er skadet på grunn av dårlig tetning eller hode, sete og andre deler av ventilen, kan du bruke lett kniv, sliping, overflatebehandling og andre metoder for reparasjon og bruk for å forlenge ventilens levetid.
②Sluseventil
Den er vinkelrett på mediestrømmens retning ved hjelp av en eller to flate plater, og ventilhusets tetningsflate oppnår formålet med lukking. Ventilplaten heves for å åpne ventilen.
Flat plate med rotasjon av ventilstammen og løft, med størrelsen på åpningen for å regulere væskestrømmen. Denne ventilmotstanden er liten, god tetningsytelse, arbeidsbesparende, spesielt egnet for rørledninger med stor kaliber, men sluseventilstrukturen er mer kompleks, flere typer.
I henhold til stammestrukturen er det åpen stamme og mørk stamme; i henhold til strukturen til ventilplaten er den delt inn i kiletype, parallell type og så videre.
Vanligvis er kileventilplaten en enkelt ventilplate, og parallelltypen bruker to ventilplater. Parallelltypen er enklere å produsere enn kiletypen, god reparasjon, ikke lett å deformere, men bør ikke brukes til transport av urenheter i væskerørledningen, mer for transport av vann, ren gass, olje og andre rørledninger.
③Plugventiler
Pluggen er ofte kjent som Cocker, det er bruken av ventilhuset for å sette inn et sentralt hull med en konisk plugg for å åpne og lukke rørledningen.
Pluggen kan deles inn i pakningsplugg, oljeforseglet plugg og ikke-pakningsplugg, og så videre. Pluggens struktur er enkel, små ytre dimensjoner, åpnes og lukkes raskt, er enkel å betjene, har liten væskemotstand, og er enkel å lage som treveis eller fireveis distribusjons- eller koblingsventil.
Pluggens tetningsflate er stor, lett å slite på, arbeidskrevende å bytte, ikke lett å justere strømningen, men kuttes raskt. Pluggen kan brukes til lavt trykk og temperatur eller medium som inneholder faste partikler i væskerørledningen, men bør ikke brukes til høyere trykk, høyere temperatur eller damprørledning.
④Gasventil
Den tilhører én type kuleventil. Ventilhodet har en konisk eller strømlinjeformet form, noe som bedre kan kontrollere strømmen av regulerte væsker eller regulering av struping og trykk. Ventilen krever høy produksjonspresisjon og god tetningsevne.
Brukes hovedsakelig til instrumentkontroll eller prøvetaking og andre rørledninger, men bør ikke brukes til viskositet og faste partikler i rørledningen.
⑤Kuleventil
Kuleventil, også kjent som kulesenterventil, er en type ventil som har blitt utviklet raskere de siste årene. Den bruker en kule med et hull i midten som ventilsenter, og er avhengig av kulens rotasjon for å kontrollere ventilåpning eller -lukking.
Den ligner på pluggen, men er mindre enn pluggens tetningsflate, har en kompakt struktur, er arbeidsbesparende å bytte, og er mye mer brukt enn pluggen.
Med forbedringen av presisjonen i produksjonen av kuleventiler brukes kuleventiler ikke bare i lavtrykksrørledninger, men også i høytrykksrørledninger. På grunn av begrensningene i tetningsmaterialet er det imidlertid ikke egnet for bruk i høytemperaturrørledninger.
⑥ Membranventiler
Vanlig tilgjengelige gummimembranventiler. Åpning og lukking av denne ventilen skjer med en spesiell gummimembran, membranen er klemt mellom ventilhuset og ventildekselet, og skiven under ventilstammen presser membranen tett mot ventilhuset for å oppnå tetning.
Denne ventilen har en enkel struktur, pålitelig tetning, enkelt vedlikehold og lav væskemotstand. Egnet for transport av sure medier og væskerørledninger med suspenderte faste stoffer, men bør generelt ikke brukes til høyere trykk eller temperaturer over 60 ℃ i rørledningen, og bør ikke brukes til transport av organiske løsemidler og sterkt oksiderende medier i rørledningen.
⑦ Tilbakeslagsventil
Også kjent som tilbakeslagsventiler eller tilbakeslagsventiler. De er installert i rørledningen slik at væsken bare kan strømme i én retning, og motsatt strømning er ikke tillatt.
Det er en type automatisk lukkeventil, det er en ventil eller vippeplate i ventilhuset. Når mediet flyter jevnt, vil væsken automatisk åpne ventilklaffen; når væsken flyter bakover, vil væsken (eller fjærkraften) automatisk lukke ventilklaffen. I henhold til den forskjellige strukturen til tilbakeslagsventilen er den delt inn i to kategorier av løfte- og svingtype.
Løfteventilens klaff er vinkelrett på ventilkanalens løftebevegelse og brukes vanligvis i horisontale eller vertikale rørledninger; en roterende tilbakeslagsventil kalles ofte vippeplate, og vippeplaten er koblet til akselen på siden av platen. Vippeplaten kan roteres rundt akselen. En roterende tilbakeslagsventil installeres vanligvis i horisontale rørledninger, og kan også installeres i vertikale rørledninger med liten diameter, men vær oppmerksom på at strømningen ikke er for stor.
Tilbakeslagsventilen er generelt egnet for rene medierørledninger, da medierørledningen ikke inneholder faste partikler og viskositet. Løfteventilens lukkede ytelse er bedre enn svingventilens, men svingventilens væskemotstand er mindre enn løfteventilens. Generelt er svingventilen egnet for rørledninger med stor kaliber.
⑧ Sommerfuglventil
En sommerfuglventil er en roterbar skive (eller oval skive) som styrer åpning og lukking av rørledningen. Den har en enkel struktur og små ytre dimensjoner.
På grunn av tetningsstrukturen og materialproblemer er ventilens lukkeevne dårlig, og brukes kun for regulering av lavtrykksrørledninger med stor diameter, og brukes ofte til overføring av vann, luft, gass og andre medier i rørledningen.
⑨ Trykkreduksjonsventil
For å redusere medietrykket til en viss verdi for den automatiske ventilen, skal det generelle trykket etter ventilen være mindre enn 50 % av trykket før ventilen. Dette er hovedsakelig avhengig av membran, fjær, stempel og andre deler av mediet for å kontrollere trykkforskjellen mellom ventilklaffen og ventilseteavstanden for å oppnå trykkreduksjonsformålet.
Det finnes mange typer trykkreduksjonsventiler, vanlige stempel- og membrantype to.
⑩ foringsventil
For å forhindre korrosjon av mediet, må noen ventiler fores med korrosjonsbestandige materialer (som bly, gummi, emalje osv.) i ventilhuset og ventilhodet. Foringsmaterialer bør velges i henhold til mediets art.
For enkelhets skyld er forede ventiler hovedsakelig laget av rettvinklet type eller direktestrømningstype.
⑪Sikkerhetsventiler
For å sikre sikkerheten ved kjemisk produksjon, er det i rørledningssystemet under trykk en permanent sikkerhetsinnretning, det vil si valg av en viss tykkelse på metallplaten, for eksempel å sette inn en blindplate installert i enden av rørledningen eller T-stykket.
Når trykket i rørledningen stiger, brytes platen for å oppnå trykkavlastning. Sprengningsplater brukes vanligvis i lavtrykksrørledninger med stor diameter, men i de fleste kjemiske rørledninger med sikkerhetsventiler finnes det mange typer sikkerhetsventiler, som grovt kan deles inn i to kategorier, nemlig fjærbelastede og spakventiler.
Fjærbelastede sikkerhetsventiler er hovedsakelig avhengige av fjærkraften for å oppnå tetning. Når trykket i røret overstiger fjærkraften, åpnes ventilen av mediet, og væsken i røret slippes ut, slik at trykket reduseres.
Når trykket i røret faller under fjærkraften, lukkes ventilen igjen. Sikkerhetsventiler av spaktypen er hovedsakelig avhengige av kraften fra vekten på spaken for å oppnå tetning, og virkningsprinsippet med fjærtypen. Valg av sikkerhetsventil er basert på arbeidstrykk og arbeidstemperatur for å bestemme det nominelle trykknivået, og kaliberstørrelsen kan beregnes med henvisning til relevante bestemmelser.
Sikkerhetsventilens struktur og ventilmateriale bør velges i henhold til mediets art og arbeidsforhold. Starttrykk, testing og godkjenning av sikkerhetsventilen er underlagt spesielle bestemmelser, regelmessig kalibrering av sikkerhetsavdelingen, trykking av segl, og bruk skal ikke justeres vilkårlig for å sikre sikkerheten.
Publisert: 01. des. 2023